Kristins skoledagbok - refleksjoner og oppgaver i multimediadesign

stop();
harmoni_btn.addEventListener(MouseEvent.CLICK, skiftScene);

function skiftScene(event:MouseEvent):void {
 gotoAndStop("harmoni","Scene 1");
}

Typografi

Oj, nå er det mye begreper å lære! Jeg har lest igjennom alt pensum om typografi, inkludert kompendiet av Jan Gauguin. Tror det tar litt tid før ting fester seg i hodet mitt, det meste av dette stoffet er forholdsvis nytt for meg.

På onsdag spredde jeg reklame, blader og bøker utover stuegulvet for å finne eksempler. Jeg begynte å se etter eksempler på nett også, men stoppet for jeg hadde mer enn nok eksempler på gulvet. Jeg var egentlig litt overveldet, hva skal jeg egentlig se etter og hvordan skal jeg presentere dette kaoset? Jeg har tenkt, kikket, scannet, klippet. På formiddagen i går så la jeg hele prosjektet fra meg, hehe det vil si at jeg lot alt ligge på gulvet.

Jeg har nemlig funnet mye annet i blader og magasiner som jeg ville ta vare på, så jeg begynte å lage med en inspirasjonsbok. Jeg tok et ubrukt fotoalbum og begynte å lage forskjellige moodboards med utklipp jeg av en eller annen grunn liker. Dette er jo ikke noen oppgave, men det var deilig å holde på med noe annet en stund. På kvelden fikk jeg en ide. Hva om jeg ikke beskriver alle fontene jeg har funnet, men prøver å sortere etter type publikasjoner. Da så jeg noen forskjeller.

Nesen slik så stuegulvet mitt ut når jeg holdt på Dette blir nok fort litt smått, så det kan lønne seg å gå til Flickr for å se bildet i en større versjon.

Aviser og tidskrifter som ønsker å fremstå seriøse og med tyngde bruker mye serifer. Gjerne i overskrifter, men serifer er gjennomgående brukt i brødtekst. Øverst til venstre i collagen min har jeg utklipp fra aviser. Betyr det at sans-serifer er mer tabloide enn serifer? Jeg tviler, VG er vel så tabloid som Dagbladet. Jeg antar at det er mye bruk av fete typer som gir oss den tabloide følelsen. Dessuten bruker også disse avisene serifer i brødtekst. A-magasinet bruker fonter med serifer på seriøse artikler, men sans-serif på lettere stoff som utklippet av en "dings" man kan kjøpe for å koke firkantene egg. Det samme ser vi i spillanmeldelsen fra Dagbladet Fredag, her brukes nesten utlukkende sans-serif i brødtekst. Felles for avisene og tidsskriftene er at de bruker lite spesialfonter, effekter og versaler.

Jeg tok deretter for meg endel livstilsmagasiner og fagblader av forskjellige typer. Nå er det straks mye mer bruk av font som endel av innholdet; større variasjoner i fonter, farger, størrelser, effekter, vekt og bruk av kapiteler. I brødtekst er det mye mer bruk av sans-serif. Det er selvsagt stor variasjon innenfor disse bladene, det kan se ut som magasinene med store målgrupper er mer nøkterne i bruk av effekter, eksempelvis Elle Interiør, Costume, Interiørmagsinet. Aktuell Kunst som et fagmagasinet er også forholdsvis diskre i bruken av effekter. Disse magsinene bruker gjerne farger, vekt, kapiteler, skripter eller mekaner for å understreke budskapet i innholdet. Legger også merke til at Costume bruker mye versaler uten at jeg helt klarer å sette ord på hvorfor...
Spillmagasinet Level, filmmagasinet Empire, tatoveringsmagasinet Bodyfication og Computer Arts på sin side er fulle av effekter, de benytter seg mye av spesialfonter og leker seg med teksten. Et godt eksempel fra Empire er "From Russia with blood" hvor det er brukt versaler og r-en er snudd for å gi en følelse av kyrilliske bokstaver og ordet blood er uthevet med størrelse, farge og en bloddryppende spesialfont.

Den siste bunken min med eksempler innholder bare reklame,  men mye forskjellig reklame. I typisk sjokkselger-annonser og reklameaviser brukes mye versaler, fete typer, bomber og skygge på teksten. Teksten skal jo rope! Mens det meste av reklamen jeg kom over faktisk minner mer om innholdet i magasinene de er trykket i, et eksempel er reklamen for boken til Dita von Teese som var i tatoveringsmagasinet. Disse reklamene bruker forskjellige fontfamilier, luft, farger, størrelse og vekt for å treffe riktig målgruppe. Bilreklamen bruker en spesialfont i "This is now" som jeg tolker som et forsøk på å nå en ungommelig, sporty, tidsriktig målgruppe. Rosendahl og Apollo på sin side bruker bevist luft for å få frem sine budskap ekslusivt og frihetsfølelse. Reklamen for hårfarge blir en slags mellomting mellom sjokkselger og de andre annonsene, den bruker kun versaler, fremhever ordene "fargen" og "mineraler" med størrelse og fargebruk.

Jeg skulle gjerne sett litt mer på typografi på nett, produkter og litteratur, men da begynte denne oppgaven å bli vel stor... Jeg kommer uansett til å være mye mer bevisst fontbruken på det meste jeg ser fremover.